Livsløgn nr. 3/3 - Engang frelst: alltid frelst

Frelsesbønn; det er flott, ikke sant? At noen får et møte med Jesus og tar imot Ham som sin frelser. Det er en fantastisk opplevelse å se noen overgi sitt liv til Jesus. Så er spørsmålet: holder det for resten av livet?

Jeg har ikke funnet noe sted i Bibelen det står om frelsesbønn. Men jeg leser om Johannes døperen som kaller folk til å omvende seg, og døper dem i Jordan.

Da Den Hellige Ånd falt på pinsedagen leser jeg om at da Peter talte, stakk det dem i hjertet. Og de spurte Peter hva de skulle gjøre for å bli frelst. Svaret var: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på"

Så det handler altså om omvendelse. At man forstår at man trenger tilgivelse, vender seg til Gud og tar imot den tilgivelsen vi får gjennom Jesus. Da er frelsesbønn bra. Og så handler det om å bli mer og mer kjent med Jesus etter hvert. For det er det kristenlivet handler om, og det er det vi er skapt for. Å invitere Jesus inn i livet hver dag. Jesus elsker når vi bruker tid med Ham.

Om du tenker at: Jeg er jo frelst, jeg tok jo imot Jesus den gangen i mars-84. Da vil jeg spørre deg: ba du Jesus om å være Herre i livet ditt? I så fall, har du fulgt opp bønnen du ba og latt Ham være Herre?

I bibelen står det at man kan falle fra troen. Da er det viktig å omvende seg på nytt.

Salme 139 sier blant annet: "se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på livets vei."

Jesus står klar med åpne armer for å ta imot alle som kommer tilbake til Ham. Ikke vent med å invitere Jesus inn i livet ditt igjen. Gjør det i dag, tør du satse på at det blir noe "i morgen"?